Hindal Gård
• hestnaturligvis.no

Hindal Gård
• Møterom

Hindal Gård
• Historie
• Ramsløk
• Presse
• Venner
• Kontakt

Kort om Hindals historie
(sammenfattet av Margareta Hederen)

Hindal kom i familien Helliesen's eie i 1825. Den var en bryllupsgave fra Helmich Gabrielsen til datteren Karen Laurentse og hennes tilkommende mann Ole Helliesen. Gården hadde da en helt annen størrelse enn den har i dag. Den strakte seg fra sør om Hinna stasjon til Mariero, og fra "landeveien", som i dag kalles "Gamleveien" til Gandsfjorden. Eiendommen bestod da av stort sett lyngmarker med et og annet tre. Det fortelles at man kunne se ankommende gjester allerede når disse befant seg på Mariero så kaffen var allerede klar da gjestene kom frem til hovedhuset.

Ole Helliesen var en pengesterk skipsreder, og hans kone hadde derfor både tid og midler til å med planere og beplante eiendommen, hvilket hun straks gikk i gang med. Hun fikk kapteinene på mannens skip til å importerte eksotiske vekster, anla Lunden og utformet stort sett Hindal som vi kjenner den i dag, med unntak av det vakre hageanlegget.

Tydelig ser man hagen slik den engang var. Den andre delen av hagen (på høyre side) bestod av frukttrær og bærbusker. Til venstre på bildet ser man en del av Lunden.

Til og begynne med ble eiendommen kun brukt som sommerbolig, men den har også blitt drevet som gård med plass til mellom 20-30 kyr og 5 hester. Gården hadde vognskjul, selerom, verksted og vedhus med innebygget hundehus. Der var et stort fôrrom og store kornbinger. Der var også plass til en treskemaskin som ble drevet med vann. Midt på gården lå brønnhuset som rommet både melkespann og vask - vann til dyrene ble pumpet gjennom renner.

Det ble importert en stor fontene som ble strategisk plassert i haveanlegget. Men dessverre under krigen blåste denne ned - nå ønsker man imidlertid å sette denne opp igjen og føre hagen tilbake til sin opprinnelse. Fontenen ble først drevet av vannkraft fra en provisorisk dam via steintrapper, men senere da fontenen ble flytter nærmere huset ble den drevet med vann fra Hindalsdammen.

I 1883 ble Hindal med det nåværende hovedhus, som ble oppført i 1845, helårsbolig. Hovedhuset er i store trekk bevart som det var den gang, og blir i dag drevet av Åse og Steinar Tofte (5. og 6. generasjon). I 1950 flyttet Åse Tofte, som var født og oppvokst på Østlandet til Hindal hvor hun opprettet stall og kennel som faktisk i disse dager kan feire sitt femtiårsjubileum.t

Til og begynne med fantes der få ridehester da ridning den gang ikke var, som i dag, en allemannssport. Da den øvre stallen ble bygget huset den for det meste derfor travhester. Den "gamle" nye stallen inneholdt da kun to bokser til hest med grisehus innenfor. Utendørsvolten daterer seg også tilbake til 50-tallet.

Kennelen, som da var det eneste hundepensjonat i Rogaland kunne ta opp til 120 hunder - men nye regler for hundepensjonat har redusert dette tallet til det halve.

På midten av 1960-tallet begynte ridesporten å ta seg opp og utover på 70-80 tallet ble den tilgjengelig for alle. Det gamle grisehuset ble ombygget til hester, med vaskeboks og solarium og travhestene måtte vike plassen for ridehester. Samtidig ble ridehuset oppført til stor glede for alle hesteeiere og er det eneste privateide ridehuset i omegnen.

På 80-tallet ble Hindal Ryttersportsklubb startet og det har siden den gang blittavholdt to ridestevner årlig. Et julestevne som har meget stor pågang og et stevne på våren som også høster stor deltakelse.

Bryggen og sjøhuset i årenes løp

Fordi ridehuset er privateid, brukes det kun av klubbens medlemmer og hesteeiere. Det sier seg selv at det ikke på langt nær er så ofte i bruk som andre ridehus i omegn og man planlegger derfor å begynne med voksenridning i løpet av et år. Dette er blitt forsøkt i Sverige og har blitt enormt populært.

Hindal gård er den eneste herregården her i distriktet som fremdeles drives av den familien som i sin tid grunnla den. Man håper på sikt å bringe haven tilbake til sin opprinnelige form og beplantning og interesserte planteelskere gjør i så måte en fenomenal innstats. Man har også vært i kontakt med den leverandøren som for 150 år siden leverte den store fontenen. Der kan leveres en ny - men det vil i så fall være et så stort økonomisk løft at ingen privatmann vil være i stand til å stå for denne investering alene. Håpet er at interesserte, både private og offentlige, vil se verdien av å få Hindal tilbake til sin opprinnelse og vil bidra økonomisk.z