Kort om Hindals historie
(sammenfattet av Margareta Hederen)
Hindal kom i familien Helliesen's eie i 1825. Den var en
bryllupsgave fra Helmich Gabrielsen til datteren Karen Laurentse
og hennes tilkommende mann Ole Helliesen. Gården hadde
da en helt annen størrelse enn den har i dag. Den strakte
seg fra sør om Hinna stasjon til Mariero, og fra "landeveien",
som i dag kalles "Gamleveien" til Gandsfjorden.
Eiendommen bestod da av stort sett lyngmarker med et og annet
tre. Det fortelles at man kunne se ankommende gjester allerede
når disse befant seg på Mariero så kaffen
var allerede klar da gjestene kom frem til hovedhuset.
Ole Helliesen var en pengesterk skipsreder, og hans kone
hadde derfor både tid og midler til å med planere
og beplante eiendommen, hvilket hun straks gikk i gang med.
Hun fikk kapteinene på mannens skip til å importerte
eksotiske vekster, anla Lunden og utformet stort sett Hindal
som vi kjenner den i dag, med unntak av det vakre hageanlegget.
|
|
Tydelig ser man
hagen slik den engang var. Den andre delen av hagen
(på høyre side) bestod av frukttrær
og bærbusker. Til venstre på bildet ser
man en del av Lunden. |
Til og begynne med ble eiendommen kun brukt som sommerbolig,
men den har også blitt drevet som gård med plass
til mellom 20-30 kyr og 5 hester. Gården hadde vognskjul,
selerom, verksted og vedhus med innebygget hundehus. Der var
et stort fôrrom og store kornbinger. Der var også
plass til en treskemaskin som ble drevet med vann. Midt på
gården lå brønnhuset som rommet både
melkespann og vask - vann til dyrene ble pumpet gjennom renner.
Det ble importert en stor fontene som ble strategisk plassert
i haveanlegget. Men dessverre under krigen blåste denne
ned - nå ønsker man imidlertid å sette
denne opp igjen og føre hagen tilbake til sin opprinnelse.
Fontenen ble først drevet av vannkraft fra en provisorisk
dam via steintrapper, men senere da fontenen ble flytter nærmere
huset ble den drevet med vann fra Hindalsdammen.
I 1883 ble Hindal med det nåværende hovedhus,
som ble oppført i 1845, helårsbolig. Hovedhuset
er i store trekk bevart som det var den gang, og blir i dag
drevet av Åse og Steinar Tofte (5. og 6. generasjon).
I 1950 flyttet Åse Tofte, som var født og oppvokst
på Østlandet til Hindal hvor hun opprettet stall
og kennel som faktisk i disse dager kan feire sitt femtiårsjubileum.t
Til og begynne med fantes der få ridehester
da ridning den gang ikke var, som i dag, en allemannssport.
Da den øvre stallen ble bygget huset den for det meste
derfor travhester. Den "gamle" nye stallen inneholdt
da kun to bokser til hest med grisehus innenfor. Utendørsvolten
daterer seg også tilbake til 50-tallet.
Kennelen, som da var det eneste hundepensjonat
i Rogaland kunne ta opp til 120 hunder - men nye regler for
hundepensjonat har redusert dette tallet til det halve.
På midten av 1960-tallet begynte ridesporten
å ta seg opp og utover på 70-80 tallet ble den
tilgjengelig for alle. Det gamle grisehuset ble ombygget til
hester, med vaskeboks og solarium og travhestene måtte
vike plassen for ridehester. Samtidig ble ridehuset oppført
til stor glede for alle hesteeiere og er det eneste privateide
ridehuset i omegnen.
På 80-tallet ble Hindal Ryttersportsklubb startet og
det har siden den gang blittavholdt to ridestevner årlig.
Et julestevne som har meget stor pågang og et stevne
på våren som også høster stor deltakelse.
Fordi ridehuset er privateid, brukes det kun av klubbens
medlemmer og hesteeiere. Det sier seg selv at det ikke på
langt nær er så ofte i bruk som andre ridehus
i omegn og man planlegger derfor å begynne med voksenridning
i løpet av et år. Dette er blitt forsøkt
i Sverige og har blitt enormt populært.
Hindal gård er den eneste herregården her i distriktet
som fremdeles drives av den familien som i sin tid grunnla
den. Man håper på sikt å bringe haven tilbake
til sin opprinnelige form og beplantning og interesserte planteelskere
gjør i så måte en fenomenal innstats. Man
har også vært i kontakt med den leverandøren
som for 150 år siden leverte den store fontenen. Der
kan leveres en ny - men det vil i så fall være
et så stort økonomisk løft at ingen privatmann
vil være i stand til å stå for denne investering
alene. Håpet er at interesserte, både private
og offentlige, vil se verdien av å få Hindal tilbake
til sin opprinnelse og vil bidra økonomisk.z
|